Vi ønsker deg velkommen!

Dr.Ambedkar International Mission Norway

”Kastesystemet i India”

og

Dr. B. R. Ambedkars rolle for å kjempe for ”de kasteløse” i India.

Hva er kastesystemet?

1.1 Definisjon av kastebegrepet: - Istedenfor ordet ”kaste” finnes ordet ”varna” i det indiske språket. På 1800-tallet brukte de engelske makthaverne ordet ”kastesystem” for inndelingen av det indiske samfunnet. Så ordet ”kaste” er ikke fra India. Det er oversettelse av ordet ”caste” som er et portugisisk ord som betyr race (rase), og som opprinnelig kommer fra det latinske ordet castus som betyr pure(ren). Darwin brukte dette ordet i sosiale sammenheng.

Portugiserne brukte dette ordet slik: –

“The Portuguese used this word to denote Indian institution, as they thought such a system was intended to keep purity of blood”. History of caste in India: 1909/90 s.13

Kastesystemet hadde til hensikt at folk fra en kaste skulle holde blodet sitt rent.

De som tilhørte laveste rang kaltes de kasteløse, og ble sett på som ”urene,” og skulle ikke blandes med de som kom fra en annen kaste.

Nesfild define a caste as “a class of the community which disowns any connection with any other class and can neither intermarry nor eat nor drink with any but persons of their own community.”  History of caste in India: 1909/90 s.13

De ulike kastene nekter å ha noen kontakt med folk fra andre kaster. De kan verken spise eller drikke sammen. De kan heller ikke gifte seg utenfor sin egen kaste.

S. V. Ketkar”A group with two characteristics: -

1. Membership confined to those who are born of the members and includes all persons so born; 2. The members are forbidden by an inexorable social law to marry outside the group.”

History of caste in India: 1909/90 s.15. 

        Så det finnes tusenvis av folkegrupper, og ordet ”kaste” blir brukt om alle disse gruppene. Kastesystemet innebærer regler for hvordan de skal forholde seg til hverandre.

2. Grunnlaget for kastesystem: - Kastesystem har røtter i den hinduiske kulturen i Indusdalen fra lang tid tilbake, fra ca. 3000 år siden. Hinduismen er den eldste religionen som er grunnlaget for kastesystemet i India. Hinduismen er både en samfunnsreligion og en religion opptatt av individuell frelse. Frelse og løsrivelse fra gjenfødsel er det høyeste målet i hinduismen. Et godt liv kan bli belønnet med gjenfødelse som Brahmin, og et dårlig liv med laveste sjikt, eller et dyr. Asketer spiller stor rolle i religionen. Det religiøse livet til de fleste hinduer er knyttet til hjem og familie. Hinduene identifiserer sine guder med den upersonlige Brahman. Veda- tekstene er hellige og autoritative i hinduismen. Samfunnets slektskap blir rangert hierarkisk innenfor fire kastene (varnaene) med ulike funksjoner og rettigheter i samfunnet og er knyttet til ideen om Dharma. Dharma er den evige og den hellige orden som er åpenbart i Veda- tekstene, og Gud stiger ned på jorden regelmessig for å forsvare den.

        En kan ikke flykte fra den kasten man ble født i, og man må gjøre de pliktene som er blitt tildelt det nivået man står på. Ariernes vediske litteratur delte befolkningen i fire omfattende kategorier, varnaer eller farger- og en femte klasse (kasteløse) for de som ikke tilhørte noen av disse fire. De øverste klassene besto av lyshudede arier som var innvandrere, og lavere klasser av de som var opprinelige folk med mørkere hudfarge. Innenfor hver av ”varnaene” finnes det mange kaster, som er Indias lukkede samfunn; giftemål finner sted bare innenfor dem, og de unngår kontakt med andre kaster. Kvinnene hadde en lavtstående stilling i samfunnet. Karma og reinkarnasjon som innebærer at gode handlinger belønnes og onde handlinger straffes, er en del av dette systemet. Ideen om karma betyr at man ved å utføre sin egen plikt kan forvente å bli født inn i en bedre sosial situasjon i sitt neste liv. I ”Bhagavad Gita”, hinduenes hellige bok, har man lagt vekt på at utførelsen av menneskets klasseplikt er en religiøs plikt som leder til livets høyeste mål, løsrivelse fra gjenfødsel.

2.1. Lovtekster: - Hinduismen har produsert en rekke tekster for å hjelpe mennesker til å virkeliggjøre livets mål, for eks. Manusmriti, Arthashastra, Kamasutra. Den mest kjente av disse er Manu`s lovbok Manusmriti, som er til for å hjelpe mennesker med å virkeliggjøre Dharma. Denne teksten gir en beskrivelse av verden og hvordan menneskene skal leve. I Manu`s lovbok 1. 87-91 står detaljert beskrivelser av pliktene knyttet til de ulike klassene og livsstadiene osv.

2.2. Varna: - Består av de fire kastene som er beskrevet i hinduenes hellige tekster. I følge en vedisk skapelsesmyte ble verden skapt gjennom en opprinnelig offerhandling, gudenes ofring av et stort menneske (purusha). Det var utgangspunket for alle elementene i kosmos, inklusive den sosiale orden, de fire varnaer kom henholdsvis fra purushas munn (brahminene), armer (ksatriyaene), hofter (vaishyaene) og føtter (shudraene). De fire kastene er alle avhengige av hverandre, og skal tilsvare hode, armer, hofter og føtter. Brahminen, prestekasten, står øverst; Kshatriyaen er krigerkasten. Vaishyaen er handelsstanden. Shudraen er arbeiderne.

Illustrasjon av de indiske kastene. Bilde https://www.daria.no/ skole/doc

2.3. Plikter for de fire varnaer: -

De øverste av de fire hoved- varnaene var brahminene, presteklassen. Samfunnet var avhengig av brahminene fordi de ville gi trygghet for at gudene skulle bli tilbedt på en forsvarlig måte, noe som igjen garanterte den guddommelige nåde som trengtes for å opprettholde naturens rike gaver, regelmessige monsuner og sosial harmoni.

”Buddhisme”, 2002 s.14

    Den viktigste dharma for en brahmin var å beherske Vedaene, og formidle dem videre til neste generasjon, og utføre den rituelle praksisen som var forbundet med det f. eks. å lære sanskritspråket. Det er et av verdens eldste språk, som ble antatt å ha guddommelig opphav. Sanskrit- ord, sitater og bønner er fremdeles sentrale i hinduritualer fordi de antas å glede gudene. I det vediske samfunn var det å mestre Sanskrit den viktigste kunnskap man kunne ha. Det var essensielt for de mannlige brahminene som memorerte Vedaene, og det er forblitt kjennetegnet på lærde brahminer frem til vår egen tid.

      Under brahminene kom Kshatriyaen, som var krigerklassen. De skulle styre rettferdig og beskytte alle medlemmene i samfunnet, spesielt brahminene. De skulle styre og lære seg kampteknikk.

     Deretter kom Vaishyaene, som skulle være spesialister innen håndverk og jordbruk, og som skulle øke samfunnets velstand. Både ksatriyaene og vaishyaene hadde lov til å lære Vedaen, men kunne ikke formidle den videre. Senere hinduistiske lover identifiserte de tre øverste klassen som dvija, << to ganger fødte >>, fordi man anså at medlemmene av disse kastene fikk <> gjennom religiøse innvielse, som innen hinduismen var forbeholdt mennene.

    Den fjerde varnaen var shudraene som står nederst. De var tjenerne, og de skulle utføre arbeidet for sine overordnede. Hver kaste er inndelt i tusenvis av grupper, og de tilhører ”Jat”, en av de tusenvis av kaster som følger yrke.

     Kastesystemet bestemmer det enkelte individs økonomiske og sosiale posisjon like fra fødselen. Foreldrene vil helst at barna skal gifte seg med noen innenfor sin egen kaste. Å gifte seg med noen som tilhører en lavere kaste, er det man helst vil unngå i en sterkt troende hindufamilie. Det finnes mange som overhodet ikke vil godkjenne et ekteskap med noen som kommer fra en annen kaste enn de selv. Dermed er de fleste ekteskap innenfor deres egen kaste eller jatier.

       ”There were four castes in the scheme of Varna. The duties of different caste had been defined in the Yajur Veda. Ban on inter- caste marriage had been codified. The absolute supremacy of the Brahmandevtas had been recorded. Debasement of the Shudras had been declared.” S.K. Biswas s. 64.

I følge S. K. Biswas står pliktene for de fire kastene i Yajur Veda. De kunne ikke gifte seg med noen fra andre kaster, og eksempler på dette kan vi fremdels se i det indiske samfunnet.

Det er et få tall som har giftet seg på tvers av kastesystemet. I indiske familier er det vanlig med arrangert ekteskap. Men det er mange som finner seg en kjæreste på egen hånd og gifter seg noen år senere. Det går på familiebakgrunn, utdanning og lignende. Dersom det ikke blir godtatt av familien, kan det i noen tilfeller føre til et dårlig forhold til foreldrene senere.

3. Hvem er kasteløse?

      Det er en femte gruppe ”de uberørbare”, som kalles ”kasteløse”. Under kastesystemet ble de betraktet som utenfor samfunnet i det tradisjonelle landlivet, og det er ca. 80% av befolkningen som fremdeles bor i landsbyer i India. ”Dr. Ambedkar believed that the caste system was so much engraved in the life of the village community that, villages have become cess- pools of casteism and narrow mindeness.”1993:s.19

Om de som ble kalt kasteløse eller uberørbare, brukte M. Gandhi begrepet harijans (Guds barn). Men de kaller for seg selv <>, som betyr undertrykte, eller knuste.

3.1 Hvordan lever kasteløse?

”På toppen går alt oppover,

  på bunnen lever 240 millioner kasteløse i dyp fattigdom.”

                                                                      ( Skrevet av I. A. Olsen, i Aftenposten, juli 2006)

Rundt 240 millioner mennesker tilhører lavkaste i India, de såkalte dalit som ligger på bunnen av hinduismens 2500 år gamle kastesystem. De blir sterkt diskriminert selv om det har vært forbudt i grunnloven etter frigjøringen, men det er forsatt et stort problem i India

”Mange steder blir daliter henvist til å bo utenfor selve landsbyene, sammen med husdyrene. De kan ikke besøke templer eller vise seg på veien til tempelet. De kan ikke bruke landsbybrønnen og må reise langt for å hente vann. Folk rettferdiggjør ”uberørbarhet” ved å påpeke at daliter ofte er skitne. https://www.ikkevold.no/indias- daliter 16.04.2007

   Slum- bildet Telteby i Chennei

www.galathea-undervisning.dk/09.05.07

Det store flertallet av daliter lever under fattigdomsgrensen. De fleste er dagarbeidere og jobber med rengjøring, gatefeiing eller gjenvinning av søppel. De har ikke muligheter til å få utdanning, og det er sjelden at de får lese- og skrivekunnskaper. I de offentlige skolene sitter kasteløse barn og høykastebarn hver for seg. De opplever diskriminering, trakassering, ydmykseler og voldtekt i nesten alle områder. Kasteløse kan ikke spise sammen med folk fra en høykaste eller bruke den samme brønnen. Kasteløse har ikke adgang til templet, og de har sine egne gravplasser. Det er få som eier jord, og deres landsbyer ligger langt utenfor, der jorden er dårlig og det er stor fare for oversvømmelse. Husene er ofte av dårlig kvalitet, lagd av strå og trær, og de har sjelden elektrisitet, gode sanitærforhold eller rent drikkevann. I et intervju med en dalit ungdom, Umesh Kumar, sier han at dalitenes situasjonen i Bihar er enda dårligere enn andre steder. Han synes at kastesystemet er urettferdig. Han jobber for en frivillig organisasjon National campaign on Dalit Human Rights (NCDHR) i Bihar. Han forteller om overgrep som blir anmeldt, men ikke etterforsket. Fordi offeret er dalit og gjerningsmann er høykaste. Han snakket om tiltalte som ikke ble dømt. Mange har fått høyutdanning på grunn av kvoteringen. Men kvoter løser ikke alle problemene i samfunnet. I delstaten Bihar har daliter og lavkaster mange problemer. De voldtas, jages og drepes. Våren 06 har situasjonen vært enda dårligere. Det har vært flere massakrer i Bihar. Gjenger stormer landsbyer og dreper kasteløse og lavkaster. Fire ungdommer ble drept i landbyen Arari, ni ble drept i en massakre i Gowanchak, åtte ble drept i Manipur. Han fortalte videre at det er ikke alle templer de får lov å gå inn i. De får ikke røre høykastenes eiendeler, og særlig ikke deres spiseredskaper. Andre folk vil ikke sitte på den plassen der han har sittet. Det store flertall i Bihar er hinduer. De laveste blant de lave kalles musahar – rottespiser. Fordi de har vært nødt til å spise rotter, og fremdeles er tvunget til å spise rotter for å overleve. De fleste musahar-familiene lever fordi kvinnene lager hjemmebrent. Det finnes hjemmebrentapparater i hvert eneste hus. Alt skjer i ett rom, der bor familien, der brennes sprit. Menn fra høyere kaster kommer for kjøpe sprit om kvelden. Hvis noen vil servere te til dem vil de ikke ta imot, fordi teen er laget av daliter. Men spriten kan de drikke. Kundene vil ikke gifte seg med dalit-kvinner, Men de voldtar gjerne en som er vakker.         

       Et eksempel er en 16 år gammel indisk jente av lav kaste som ble brent til døde i følge ”Aftenposten” mars 03. Gjerningsmannen var faren til en mann som var anklaget for å ha voldtatt henne. Mannen, som er av en langt høyre kaste enn den unge kvinnen, hadde tvunget seg inni hjemmet hennes mens foreldre var ute, tømt parafin over henne og tent på, sier en polititjenestemann i delstaten Madhya Pradesh til nyhetsbyrået Reuters. Mannen var rasende fordi den 16- årige kvinnen hadde meldt sønnen hans til politiet for voldtekt i landsbyen Kachnondha i Madhya Pradesh. Sønnen til mannen hadde truet jenta med at det ville få alvorlig konsekvenser dersom hun fortalte noen om voldtekten.

      Umesh forteller at noen få av mennene har vært heldige og fått ettårs kontrakter som landarbeidere. Da får de et måltid mat i tillegg til lønnen. Men når de kommer på jobb får de ikke bruke samme inngang som andre. Når de får mat, er den av skralere kvalitet enn hva andre får. Bare en prosent av de voksne musahar-kvinnene kan lese og skrive. Hvis de klarer å skaffe seg en jobb – lett arbeid som søppelsortering, eller tungt arbeid, som veibygging, får de 25 rupier pr. dag i betaling; ca.3 kroner. Halvparten av det verdensbanken setter som nedre fattigdomsgrense for et menneske. Det er umulig for en Musahar å få jobb. Mennene får 50 rupier – de dagene de er så heldige at noen har bruk for dem.

Livet som kasteløs kvinne ender ofte i prostitusjon. Yelloma er en indisk gudinne for kasteløse, som kan løse ethvert problem for den troende. Når ei jente som ble gitt bort til gudinnen, kommer i puberteten, begynner hun å danse på festivaler for Yelloma.. Beboerne bestiller en Jogini til å danse, som blir prostituert. For mange fattige familier er det en ulykke å få en datter, fordi familien må betale medgift ved bryllupet hennes.

Når Umesh var seks år måtte han hjelpe familien før og etter skolen for å hente vann. Han sier at flere får makt nå. Tre av fire barn går på skolen i dag. Men de laveste dalitene tenker at politikk ikke er for dem. De tenker at så lenge de får mat i magen, overlever de. Det er forskjellen på å være fattig, å være dalit. Fattige høykastefolk har muligheter til å kunne skape seg et liv. De kan forsøke litt her og der. Men dalitene er så utenfor samfunnet at de ikke kommer seg noen vei. De kan ikke engang se at det finnes en mulighet, og at de har rettigheter. www.aftenposten.no/amagasinet juli 2006

4. Dr.B. R. Ambedkar og hans rolle for å kjempe for ”de kasteløse” i India. 

  Dr. Bhimrao Ramji Ambedkar (1891- 1956) er kjent som en Messias for dalitene. Indias mest bemerkelsesverdige mann, Dr. B. R. Ambedkar var kasteløs, uberørbar. Han startet kampen mot hinduismen og kastesystemet i India, og til slutt fikk de kasteløse sine rettigheter. Han var justisminister og den indiske grunnlovens far. Han ble valgt som leder for grunnlovenskomiteen. Han spilte en viktig rolle og gjorde en uvurderlig jobb, og India fikk sin grunnlov i løpet av 114 dager, den 26. november 1949. Kvinne og kasteløse fikk stemmerett for første gang I India.  

     Dr. B. R. Ambedkars rolle  - the roll played by Dr. Ambedkar in making of the constitution of India is truly remarkable. The posterity will remember his role so long as the constitution lasts and controls the destinity of this nation. In one sense he can be described as Modern Manu being the principal lawgiver to the newly born independent India. K.L.vibhute.s17

       Den høyeste sivile prisen i India, ”Bharat Ratna”, ble tildelt ham i 1990.  Dr. B. R. Ambedkar ble født den 14. april 1891 i Mhow som ligger i Madhya Pradesh. Han var den yngste sønnen til Ramji og Bhimabai Sakpal Ambavedkar. Han tilhørte uberørbar Mahar kaste. Faren og bestefaren hans var ansatt i det britiske militæret. Britene hadde startet spesielle skoler for de ansatte og barna deres for å sikre utdanning. Derfor klarte Dr. Ambedkar å skaffe seg høy utdanning, noe som ellers var umulig på grunn av lav kaste. Dr. B. R. Ambedkar opplevde kaste- diskriminering helt fra barndommen. Etter at faren han ble pensjonist måtte de flytte til Satara i Maharastra. Der måtte han begynne på en lokal skole, og her måtte han sitte på gulvet i et hjørne i klasserommet, og læreren ville ikke ta i boka hans.       Til tross for alle vanskelighetene fortsette han å studere og klarte tiende klasse i 1908. Etter det begynte han på Elphinstone College for videre utdanning.

       I 1912 fikk han høy grad i political Science og economics fra Bombay universitet og begynte å jobbe i Baroda. Dr Am. fikk stipend av Maharaja av Broda og ble sendt til USA for høyere utdanning. Med den betingelse at han skulle jobbe ti år for Baroda state etter å ha fullført studiene. I juli 1913 var han i New York, og for første gang i sitt liv følte han seg ikke som uberørbar Mahar. Fra 1913 til 1916 studerte han Economics, sociology, history, philosophy, anthropology, og politics ved Columbia University i New York. Han fikk Master grad og Doctorate i philosphy fra Columbia Universitet i 1916. Han hadde skrevet om ” National Dividend for India: A Historical and Analytical Study. I 1916, fikk han Ph.D. for sin bok” The Evolution of Provincial Finance in British India”. og Castes in India: Their Mechanism, Genesis and Development. Etter å ha fullført sin studier i USA, forlot Ambedkar i Juni 1916  New York og reiste til London for å studere økonomi and politikk. Han ble kalt tilbake til India og begynte å jobbe som politisk sekretær.

       Men ingen ville respektere ham, eller ta imot ordre fra ham på grunn av Mahar kasten hans. Han fikk hjelp av Maharaja Kohlapur og flyttet til Bombay i november 1917. I 1920, begynte han å undervise ved Bombay college og startet Marathi avis som kalles ”Mooknayak” or 'Leader of the Dumb', den 31. januar 1920. Dr. Ambedkar planla mange konferanser om ”uberørbarhet” for å vekke folk vedrørende samfunnets urettferdighet. Men han måtte dra tilbake til London for å fullføre studiet, og han ble advokat og fikk doktorgrad i vitenskap. Ambedkar bodde i Tyskland, han fullførte studier i økonomi fra Universitet i Bonn og lærte det indiske språket Sanskrit. Han fikk LL. D grad fra Colombia Universitet i 15. Juni, 1952 og  Osmania Universitet Jan 12, 1953.

      Han startet Bahiskrit Hitkatraini Sabha (outcastes Welfare Association) i 1924. Målet med det var å løfte opp de undertrykte og gi dem samme sosiale og politiske status som de andre i det indiske samfunnet. Fra 1927 til 1932 begynte han å jobbe spesielt for lavkastenes rettigheter. Han ledet sine tilhengere for Nonviolent kamp. I 1927 ledet han a Mahad March i Chowdar tank i Colaba nærmere Bombay for å gi rettighet for å fylle vann fra lokale tank og for å gå inne i templer. To av disse var viktigste handlinger: kamp mot Kalaram templet I Nasik og Chowdar tenk I Mahad. Det var ca. ti tusen kasteløse som var med på satyagrahis og nonviolenter. Høykaste-hinduene ble sinte og reagerte sterkt mot Dr. Ambedkar. Men de kasteløse fikk sine rettigheter til slutt. Dr. Ambedkar kritiserte lovbøker som var grunnlag for urettferdighet.

    ”The Chowdar Tank campaign also saw the ceremonial burning of the Manusmriti or `Institutes of Manu', the ancient Hindu law book that Ambedkar believed bore much of the responsibility for the cruel treatment that the Untouchables had suffered. By thus desecrating the volume,Ambedkar'sfollowers intended to demonstrate for equality. https://www.search.com/reference/B._R._Ambedkar 30.04.07

        I 1929 bestemte han seg for å samarbeide med Simon Commission som skulle ha ansvar for indiske regjeringer i India, fordi kongressen ikke hadde noen spesielle rettigheter for de laveste kastene. 17 august 1932 ble det bestemt at den Kommunale Award av Britiske regjeringen som skulle gi særskilt valg rett til de lav kastene. Mahatma Gandhi og the Kongress Party var mot å gi særskilt stemmerett til lavkaster. Dr. Ambedkar og Gandhi hadde uenighet om dette i  Second Round Table Conference, selv om Gandhi var en av de første som hadde kjempet mot kastesystemet. Men Gandhi bestemte seg for å faste til han døde, for å kjempe mot til den Kommunale Award. Andre lederne begynte å presse Dr. ambedakar for å droppe kravene sine, og han ble misfornøyd med Gandhis handling. Han måtte samarbeide med Gandhiji og indian National Kongress. Til slutt kom de på en løsning den 24. september 1932 som er kjent som Poona Pact. I stedet for å innfri kravet om særskilt valg, bestemte de seg for å reservere noen få plasser for daliter. Daliter og kvinner fikk stemmerett. ”On 13.october 1935 at a meeting of the depressed classes at yeola, in nasik he suggested that people who belonged to these classes should give up Hinduism. V. Rodrigues 2002s.12

      Dr. Ambedakar var med på den tredje Round Table Conference i London og hadde argumentasjoner om situasjonen til de ”uberørbare” Samtidig bestemte regjereringen seg for å ha kommunale valget i 1937. Dr. B. R. Ambedkar organiserte ”Independent laber party” i august 1936 for å være med i valget for Bombay Legislativ Assembly. Han selv og mange andre medlemmer ble valgt.  Han startet All-India Scheduled Castes Federation, og the People's Education Society, og publiserte mange bøker, aviser og ukeblad for å opplyse folk.

      Dr. Ambedkar valgte disse basiske prinsipper for grunnloven i India. Liberty, Equality, Fraternity. Han sa at ”Positively, my social philosophy may be said to be enshrined in three words Liberty, Equality, and Fraternity. Let no one however say that I have borrowed my philosophy from the French Revolution. I have not. My philosophy has its root in religion and not in political science. I have derived them from the teaching of my master, the Buddha.” “Dr. B. R. Ambedkar.” Souvenir, Golden jubilee of Damma Diksha diwas2006.

Slik vi ser at Dr. Ambedkar hadde stor respekt for buddhismens filosofi. Han hadde en drøm om å se India som et buddhistisk land i framtiden og et samfunn med rettferdighet, der alle har rett til å leve fritt. Derfor jobbet han hardt for å forme grunnloven som ble basert på ”liberty, equality and fraternity” og rettigheter for demokrati i India.

         ”Dr. B. R. Ambedkar propagated these principles in the context of an illiberal, unequal society (Both socially and economically) lacking fraternity, in which he was born, lived, grew up. The main cause of this inequality was the cast structure of the Hindu society based on the Varna system. Eradication of unsociability was only possible through the removal of caste system. Brahmanism, according to him, could be epitomised as the negation of liberty, equality and fraternity. He therefore, pleaded for a new doctrinal basis given to Hindu religion-a basis, which is in consonance with liberty, equality and fraternity, in short with Democracy. His concept of democracy comprehended social and economic aspect too, besides political- a way of life which recognizes liberty, equality and fraternity as a trinity. He was convinced that Buddhism incorporated these values. His anti-caste struggle, criticism of Hinduism, conversion, adoption of dhamma and interpretation of Buddha all exemplify the radical and anti- establishment nature of the principles of liberty, equality and fraternity in Ambedkar`s thinking.”K.L.Vibhute.s.5

Dette sitatet viser at han var i mot det hinduistiske samfunnet og hadde stor påvirkning fra Buddhas filosofi.  

4.1. Buddhismen tilbake i India på grunn av Dr. B.R. Ambedkar.

       Fem år før Dr. B. R. Ambedkar døde trakk han seg fra regjeringen fordi han mente lavkastene ikke fikk de rettighetene de fortjente. Etterpå konverterte han til buddhismen, som et ledd i å frigjøre seg fra kastesystemet og oppfordret andre daliter til å gjøre samme.

 Since the 1935 Depressed Classes Conference, when he had shocked Hindu India with the declaration that though he had been born a Hindu he did not intend to die one, Ambedkar had been giving earnest consideration to the question of conversion. Further consideration made him increasingly convinced that there was no future for the Untouchables within Hinduism, that they would have to adopt another religion, and that the best religion for them to adopt was Buddhism.

www.search.com/reference/B._R._Ambedkar 30.04.07

        Mange daliter valgte å bli buddhister eller kristne for å slippe unna sin lavstatus. Det er ca 25 millioner kristne i India i dag. Kasteløse som konverterte til kristendom eller islam står på sin side i fare for å miste offentlige stillinger, tillitsverv og andre fordeler.

Anagarika Dharmpala som var fra Sri Lanka begynte å finne fram til steder som hørte til Buddhas tid. Han startet ”Maha Bodhi society” i Budd Gaya. D. Dharmacharya som var fra Nepal organiserte den første konferansen ”All India Buddhist konferanse” i 1926. Men egentlig begynte buddhismen å bli populær når Dr. B. R. Ambedkar konverterte til buddhismen sammen med en halv million mennesker i Nagpur den 14.oktober 1956.

     ”For Dr. Ambedkar, Buddhism was the answer to his own spiritual needs, but it was also a way in which Dalits could gain a new sense of dignity and self-worth. Buddhism teaches that individuals have the potential for spiritual growth, regardless of their birth or background. Indeed everyone can become a Buddha, an awakened one, the embodiment of wisdom and compassion. This radical vision of the worth of each human being has helped to transform the lives of millions. But Dr. Ambedkar's vision went much further. He believed that if many Indian citizens could embrace a moral and spiritual perspective such as that found in Buddhism, India could become a truly equal society. For him Buddhism was the route to a casteless India.” www.ourpla.net -30.4.07

      I følge dette sitatet annonserte han buddhismen som den perfekte religion for dalitene. Han vil se India som et buddhistisk land. Dette var en stor revolusjon i den hinduiske samfunnet i India. Mange organisasjoner og Dr. Ambedkars etterfølgere som bor England, Canada, USA, og andre europeiske land jobber fortsatt hardt for at buddhismen igjen skal blomstre i India.

       Fra 1956 til 2006 ble det bygd mange ”Buddha Vihar” i Punjab og andre steder i India. ”All India Bhikkhu sanga” og ”The Punjab Buddhist Society” (UK),(PB) bestemte seg for å bygge et universitet i Punjab, ”Takshila Maha Buddha Vihar” i Ludhiana, som ble åpnet for publikum under en stor seremoni i okt. 2006. Det er mange studenter som bor der og studerer buddhismen. Historien viser at Punjab var en buddhistisk stat for 2000 år siden, og ”Taxila” var verdens første universitet som som spesielt underviste om buddhismen.  Mange studenter kom til Punjab fra utlandet for å studere der om Buddha.            

      På grunn av dette engasjerer folk seg og er aktive og konverterer til buddhismen. Ambedkar døde den 6. Desember 1956. Selv om han var buddhist bare sju uker, ble budhismen populær på den tiden, for første gang etter ”Ashoka`s tid”. Tre millioner folk konverterte til buddhismen. Boka ”The Buddha and His Dhamma”, er skrevet av Dr, Ambedkar og ble publisert av the People's Education Society i november 1957, etter hans død. Hans fødselsdag er kjent som ”Ambedkar Jayanti” og er fridag for publikum. For å vise respekt for ham, kaller folk ham "Baba Saheb”, og for å hilse på hverandre bruker folk første del av hans navn "jai Bheem”.                       

I Dr. B. R. Ambedkar Youth Movement, i Nord-India i Punjab, er det mange daliter  som er aktive og kjemper for rettferdighet. Daliter som har bosatt seg i Europa, UK, USA, Canada og andre land gir økonomisk støtte til disse organisasjonene. B.D. Sunder er et av de mest aktive medlemmene i ”Dr. B. R. Ambedkar education sosaity” i Jallander. Det er mange skoler som gir gratis undervisning til dalitene. For eks. har Ashok Sunder startet en kveldsskole i landsbygda Saipur. Det var den 8.april 2007. Barna får leksehjelp etter skoletid. Det er mange unge som jobber frivillig med dette. I Sør-India har M. Nagappan i Tamilnadu  startet en kampanje for større bevissthet blant ungdom.Det var i 1981, og den har fått navn etter Dr. Ambedkar. De ønsker å motivere dalit- ungdom til å bistå barn med undervisningshjelp, og driver kveldsskoler, arrangerer verksteder i helse, rettigheter  og personlighetsutvikling, eller politisk kulturell bevissthet. Den har nettverk med 20 000 frivillige i regionen.

Konklusjon:-

     Kastesystemet i dag er ikke så utbredt som det var før, ved frigjøringen i 1947 ble det forbudt etter grunnloven. Men i landsbyer og på mindre steder vil man allikevel finne dette systemet i bruk. I byene er situasjonen annerledes. Gjennom et kvoteringssystem som sikrer at det reserveres et vist antall plasser til de laveste kastene i den offentlige jobbsektor, på universiteter og i parlament. Siden 1989 har de lavkastene hatt egne kvoter i det offentlige utdanningsvesenet. Et intrikat system gir så mange skoleplasser til dalitene, og så mange skoleplasser til urbefolkningen. En tredje gruppering er ”andre tilbakestående kaster”. De som enten tilhører den nederste av de fire hindukastene, eller er muslimer i tradisjonelle lavkasteyrker. Men reservasjonspolitikken har ført til voldsomme protester og skapt uro i alle kaster. Det er kastedebatt nesten hverdag i India, Høykastestudenter marsjerer i gatene i New Delhi. De vil forhindre at kasteløse og lavkaste ungdom skal kunne komme inn på enda større kvoter. Slike protester sprer seg til andre deler av India. I dag kan en fra høykaste være fattig og en fra lavkaste være rik, men likevel lever stor del under fattigdomsgrensen. I dag finnes forandringer i det politiske systemet. I 1997 ble en kasteløse nemlig Raman Narayanan, for første gang innsatt som Indias president. Indira Gandhi, som kvinne var i to perioder, i alt 14 år, Indias premiereminister, til tross for at hun som ung hadde mistet sin høykastestatus da hun giftet seg med en mann fra en lavere kaste. Og det finnes mange andre eks. på dette. Så dette er tegn på en ny tid der kastesystemets samfunnsmessige betydning blir gradvis redusert. Dr. B. R. Ambedkar har spilt en viktig rolle for å skape rettferdighet i dagens samfunn i India. Jeg synes det er Dr. B. R. Ambedkar som egentlig fortjener å bli kalt nasjonal far i India.      

Kilder:

*BUDDHISME, Redigert av Kevin Trainor N.W.dams og Søn As.2002

*Dr. D. R. Ambedkar and empowerment: constitutional vicissitudes by K.L.Vibhute     University of Poona 1993 s.5.

*Dr. D. R. Ambedkar and Untouchabilily, Analysing and Fighting Caste by Christopher

   Jaffelot Paris: Press de sciences Po 2000

*Gods, False –gods and the Untouchables av S. K. Biswas. New Delhi 1998 s.64

*History of caste in India. by Ketkar, Shridhar Venkatesh, Delhi. 1909/90 s. 13,14,15

*Hinduismen buddhismen av Knut A. Jacobsen Notte R. Thelle Høyskole forlaget as 1999

*Religioner og livssyn av Levi geir Eidhammer og H. K. Sørdal mf.  Høyskole forlaget as 2004

*Souvenir, Golden jubilee of Damma Diksha Diwas Jalandher 2006

*The Essential Writing of B.R.Ambedkar by Valerian Rodrigues Oxford University press

2002 s.12

*Verdens land og folk INDIA av Redaktørene for time- life book. Oversatt av Jørgen Sandemose, Gyldendal Norsk Forlag. Oslo.1990

www.daria.no/ skole/doc.

www.netSpirit.dk/ new/     

www.dagbladet.no/kultur 13.01.05  

www.aftenposten.no/amagasinet juli 2006

www.ikkevold.no/indias- daliter 16.04. 2007

https://www.search.com/reference/B._R._Ambedkar30.04.07

www.ourpla.net -30.4.07

Denne seksjonen er tom.

Denne seksjonen er tom.